Positiv forsterkning – mer enn bare godbiter

En forsterkning er alt som, når det opptrer i forbindelse med en adferd, øker sannsynligheten for at adferden vil skje igjen. Vennene dine ler når du forteller en vits. Elever leser til prøver fordi det fører til gode karakterer. Hunden tigger ved matbordet fordi det gjør at han får mat eller oppmerksomhet. Du får lønn for å gå på jobb.

Positiv forsterkning er noe vedkommende ønsker, som for eksempel oppmerksomhet for å fortelle en vits, mat for å tigge eller gode karakterer for å øve. Det vil føre til at en adferd øker.

I hundetrening er positiv forsterkning noe vi gjerne bruker, men det er ikke alltid så lett å gjøre det riktig. En belønning er ikke alltid en forsterkning. Det er fordi det ikke er hensikten med belønningen som avgjør om det er en forsterkning – men effekten. Belønning er altså relativt. Det avhenger av individet; det som er belønning for en, er ikke nødvendigvis det for en annen. For min hund vil ikke gulrot være en belønning, mens det vil kanskje være det for en hest. For min hund vil det å få bade være en belønning, mens det trolig ikke er det for naboens katt. Belønning er også avhengig av situasjonen. En pølsebit vil være belønning for hunden min for å komme til meg når jeg roper på henne når vi er alene, mens det ikke vil være det hvis hun ser kompisen sin på andre siden av jordet. Kos vil være belønning for henne når vi sitter å slapper av i hagen, men ikke når vi leker på stranden.

Det er derfor viktig å tilpasse belønningen etter situasjonen og individet. I eksempelet med innkalling av hunden min når hun ser kompisen sin på andre siden av jordet, vil jeg måtte finne en annen forsterker som utkonkurrerer det at hun ser kompisen sin, eller jeg kan bruke det at hun får løpe til kompisen sin som belønning. Det kan ofte være veldig effektivt å bruke det hunden aller helst vil ,akkurat i det øyeblikket, som belønning. Det kan være å få løpe til en søledam, få en godbit eller få lukte på en lyktestolpe. Eller å få leke med kompisen sin.

Av og til hender det at vi straffer når vi prøver å belønne. En hund som er usikker på mennesker vil kanskje oppleve det som straff å bli klappet av en fremmed, selv om det var ment som en belønning.

På samme måte vil en hund som hopper på mennesker og blir dyttet ned samtidig som eieren sier “nei” kanskje oppfatte oppmerksomheten som en belønning. Det vil da forsterke adferden og hunden vil fortsette med å hoppe for å hilse, for det er det som lønner seg for hunden. Å heller ignorere hoppingen og hilse på hunden (=belønning) når den har alle fire beina i bakken (=adferd) ville ha vært forsterkende hvis man ønsker å lære hunden å hilse pent .

Hunden kan oppfatte det meste som belønning. Hvis hunden gjør noe vi ikke vil at den skal gjøre, kan ting som et blikk, fnising, tilsnakk og kroppskontakt være med på å forsterke en adferd hvis hunden oppfatter det som belønning å få oppmerksomhet. Alt vi gjør som vi ikke ville gjort hvis hunden ikke var der kan være med på å forsterke en adferd hvis hunden ser på det som belønning. Det er veldig viktig å tenke på hvis det er adferd vi ikke vil forsterke.

Så som sagt, er det viktig å tilpasse belønningen og finne ut hva hunden ser på som belønning i den aktuelle situasjonen.

Det vil ofte være effektivt å bruke variabel forsterkning som belønning. Under innlæringen bør man belønne hver gang, men så fort hunden har lært kan man gå over til å belønne hver 2. gang og deretter hver 2.-3. gang. Når hunden kan adferden veldig godt, vil det være lurt å belønne hver 3.-8. gang, med variabelt intervall mellom hver belønning. Når hunden ikke vet når belønningen kommer vil den ofte forsette med å tilby adferden, gjerne med økt intensitet i håp om å få belønning. Dette vil ofte være mer effektivt for å opprettholde en adferd enn kontinuerlig forsterkning. Det påvirker de samme delene av hjernen som hos oss mennesker som gjør at vi fortsetter å spille på de enarmede bandittene på danskebåten. Vi får belønning av og til, vi vet bare ikke når.

Men hvorfor skal hunden fortsette å jobbe hardere og hardere for akkurat den samme belønningen hver gang? Det er viktig å variere belønningen. Av og til kan du leke med hunden, av og til får den pølser, andre ganger ost, noen ganger får den leke med kompisen sin, andre ganger får den bade. I tillegg kan den når den virkelig har anstrengt seg eller klarer noe virkelig bra få belønning i form av en jackpot! Det er en ekstra belønning for hunden for noe den virkelig har lykkes med.

Å vite hva som er en potensiell forsterker er en av de viktigste tingene når vi lever med og trener hunder. Det gjør at vi kan forsterke den adferden vi ønsker mer av og ikke minst; unngå å forsterke adferd vi ikke ønsker. 

 

Kilder:
Frode Svartdal – ekstinksjon etter intermitterende forsterkning, hva vet vi i dag?  
Karen Pryor – Don’t shoot the dog
Leslie McDevitt – Control unleashed

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

Create a free website or blog at WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: